Mange som søker seg til kursene jobber allerede med tekst, men har aldri fått en ordentlig gjennomgang av rutinene rundt skrivingen. Hvordan logger du en sak som varer i flere uker? Hvem skal vite hva når en reporter går av skiftet? Slike spørsmål er kjernen i pensum, og de er like relevante i en liten kommunikasjonsavdeling som i en lokalavis.
Du trenger ingen journalistutdanning for å følge undervisningen. Det er en fordel om du er vant til å skrive for andre lesere og har lyst til å jobbe systematisk. Vi forutsetter at du kan lese kritisk, ta imot tilbakemelding og sette av tid til å gjøre oppgavene i eget tempo.
Journalister som vil oppdatere rutinene sine finner mye å hente i modulene om oppdateringer, rettelser og overlevering. Kommunikasjonsfolk får bruk for kildekontroll og publiseringsplanlegging når de skal være trygge på hva som faktisk er bekreftet før noe sendes ut. Redaksjonelt interesserte får innsikt i håndverket bak det som havner på skjermen.
Kursene lover ikke en ny tittel eller en jobb. De gir deg metoder du kan bruke dagen etter: en loggmal, en verifiseringsliste, en rutine for å merke en oppdatering og en plan for hvem som godkjenner hva. Hvor mye du får ut av det, avhenger av hvor mye du faktisk øver og bruker det på egne saker.
Siden plattformen ikke er en aktiv redaksjon, publiserer vi ingen nyheter og påstår ingen pressestatus. Alle oppgaver bygger på øvingssaker laget for undervisning, slik at du kan gjøre feil uten at noen leser dem. Det gjør det lettere å prøve, rette opp og prøve igjen, som er slik håndverket sitter best.
Du trenger en datamaskin, en rolig time av og til og vilje til å skrive korte notater underveis. Vi bruker vanlige tekstverktøy og enkle maler, så ingen spesialprogrammer må kjøpes inn.
Det hjelper å ha en egen sak i bakhodet, for eksempel noe fra jobb eller et lokalt tema du følger. Da blir øvelsene mer konkrete, og du ser raskere hva rutinene betyr i praksis.
Av forkunnskaper er det nok at du kan skrive en sammenhengende tekst og er nysgjerrig på hvordan fakta blir kontrollert. Resten bygger vi opp modul for modul.
Undervisningsmetode →Du starter som regel med en konkret situasjon: en sak som har endret seg, en kilde du ikke er sikker på, eller en feil som er oppdaget etter publisering. Først prøver du selv, så leser du gjennom rutinene som hører til. Slik ser du hvorfor en loggføring eller en merking er nyttig, før du får vite hvordan den bør gjøres. Det gir bedre hukommelse enn å lese regler på forhånd og håpe at de sitter når du trenger dem.
Til hver modul hører en sjekkliste som du kan tilpasse til din egen arbeidsplass. For kildekontroll handler den om hva som er bekreftet, av hvem og hvordan det er dokumentert. For publisering handler den om frister, ansvar og kontrollpunkter. Listene er korte med vilje, slik at de kan brukes midt i en travel dag. Du får gjerne endre dem etter hvert som du lærer hva som passer rutinene dine.
Ingrid Solberg, Henrik Dahl og Marte Evensen følger opp oppgavene innenfor hvert sitt fagområde. De leser besvarelsene dine, peker på det som er tydelig og det som kan misforstås, og foreslår konkrete endringer. Tilbakemeldingen er saklig og rettet mot arbeidet, ikke mot deg som person. Du kan bruke den til å skjerpe neste oppgave og bygge opp rutiner som holder over tid.
Vi øver også på å si fra når noe ikke er avklart. Det er en del av håndverket å skrive hva som er bekreftet, hva som er uklart og hva som er rettet. Derfor oppfordrer vi deg til å merke tvil i besvarelsene dine i stedet for å pynte på dem. Det er slik rutiner utvikles, og det er også slik leserens tillit bygges opp, litt etter litt.
E-post: [email protected]
Dette nettstedet bruker bare de informasjonskapslene og den lagringen i nettleseren som trengs for at det skal fungere, for eksempel for å huske valget ditt. Om informasjonskapsler
